Utenriksminister Abbas Araghchi la i New York fram en plan, overlevert USA via Qatar: Hormuzstredet gjenåpnes innen sju dager dersom USA opphever marineblokaden, minst 12 mrd. dollar i frosne midler frigis, oljesanksjonene lettes og en våpenhvile gjelder på alle fronter, også Libanon og Jemen. Atomforhandlinger skal følge (B1). Ifølge én kilde, Wall Street Journal, gjengitt av Times of Israel og Ynet, har Trump avvist forslaget og sagt til rådgivere at han venter nye bombeangrep mot Iran etter mellomvalget (B2). En anonym tjenestemann i Det hvite hus sa det er «no need to negotiate» (C3). CENTCOM oppgir at 122 kommersielle fartøy er omdirigert under blokaden per 25. september (C3). Nye skipsangrep i stredet: søkt uten treff; siste registrerte var 23. september.
VURDERING: Planen er Irans mest konkrete tilbud hittil, men vilkårene – våpenhvile i Libanon og Jemen og frigitte midler før atomsporet – ligger langt fra en amerikansk linje der blokaden er pressmiddelet. Stemmer WSJ-opplysningen, lar Washington blokaden virke fram til mellomvalget, og tidsrammen for nye angrep er da uker, ikke dager. Det gir Iran insentiv til å holde lavintensivt press i stredet uten å gi USA en tydelig utløser.
Feltmarskalk Asim Munir (Pakistan), general Fayyadh al-Ruwaili (Saudi-Arabia) og general Selçuk Bayraktaroğlu (Tyrkia) møttes 25. september i Riyadh og drøftet bistand til Saudi-Arabia i et felles forsvarssamarbeid, ifølge Reuters, Dawn og Al Jazeera, som bygger på partenes egne meldinger (B1). FNs sikkerhetsråd fordømte samme dag houthienes angrep på Saudi-Arabia i en presseuttalelse og viste til landets rett til selvforsvar, ifølge Asharq Al-Awsat (B2). Jemens president Rashad al-Alimi oppfordret til allmenn mobilisering og lovet amnesti fra 26. september til houthier som legger ned våpnene (B1). Utenfor vinduet, kvelden 24. september: president Macron varslet soldater, radar og luftvern til Yanbu (B1). Nye houthi-salver etter 24. september: søkt uten treff.
VURDERING: Saudi-Arabia bygger en koalisjon av stater med reelle militære midler rundt eget luftvern, ikke rundt en offensiv i Jemen. Pakistan og Frankrike bidrar trolig med luftvern, rådgivning og beskyttelse av Yanbu og Petroline. Det hever terskelen for vellykkede houthi-treff, men gjør hvert treff til et spørsmål for flere hovedsteder. Pakistans kapasitet begrenses av samtidige grensekamper mot Afghanistan.
Raffineriet i Novosjakhtinsk i Rostov-regionen stanset driften etter droneangrep natt til 25. september; guvernør Jurij Sljusar oppga rundt 50 droner over regionen (B1). Lukoils raffineri i Perm, Russlands sjuende største, stanset etter brann ifølge Reuters' bransjekilder, og guvernøren bekreftet angrep på et «industrianlegg» (B2). Russlands forsvarsdepartement hevder 592 ukrainske droner skutt ned over 19 regioner (C3). Samme natt sendte Russland 295 droner mot Ukraina; luftforsvaret oppgir 267 nøytralisert (C3). En 14 år gammel gutt ble drept i en boligblokk i Kyiv (B1). Natt til 26. september ble Kyiv angrepet med jetdroner, ifølge byadministrasjonen alene (C3).
VURDERING: Perm ligger over 1 500 km fra ukrainskkontrollert område; angrepet viser at rekkevidden nå dekker raffinerier i Ural-regionen. Kampanjen presser russisk drivstoffproduksjon mens en gjensidig energipause forhandles, og begge sider bygger forhandlingsposisjon ved å ramme det motparten vil beskytte.
Tre kinesiske kystvaktskip fulgte og hindret et filippinsk forsyningsoppdrag med BRP Malabrigo, BRP Cabra og Lapu Lapu om lag 60 nautiske mil fra grunnen, ifølge Filippinenes nasjonale innsatsstyrke for Vest-Filippinhavet, gjengitt av USNI News og Reuters (B2). Ved det grunnsatte fartøyet BRP Sierra Madre lå ifølge samme kilde elleve skip fra kystvakten og maritim milits og tre marinefartøy, blant dem to Type 022-missilbåter (C3). Hendelsen skjedde trolig 24. september og ble kunngjort 25. september. Det er første rapporterte blokkering siden den foreløpige ordningen fra juli 2024. Kinesisk respons: søkt uten treff.
VURDERING: Beijing har brutt en ordning som i over to år har latt Manila forsyne Sierra Madre, samme uke som Xi var på statsbesøk i Washington og USA utsatte en våpenpakke til Taiwan. Det tyder på at Kina tester amerikansk reaksjonsvilje mens Washington prioriterer handel og Iran. Å stanse fartøyene 60 nautiske mil ut gir Kina kontroll uten fysisk konfrontasjon ved skipet.
Israel / Gaza / Vestbredden / Libanon: daglige razziaer på Vestbredden og bosetterangrep på kjøretøy; ett israelsk angrep i Khan Younis drepte én ifølge WAFA (C3). IDF skjøt en avskjæringsrakett mot et falskt mål over Sør-Libanon (B2). Ikke-eskalerende. Etiopia: nye kamper ved Abala i Afar natt til 25. september ifølge AFP (B2) og brudd i internett- og telefonnettet i Tigray (B1); kampene har spredt seg til Afar og Amhara siden 23. september. Pakistan / Afghanistan: grensekamp ved Gulistan–Spin Boldak natt til 25. september, hovedsakelig før vinduet; partene gir motstridende tap (C3). Polen / østflanken: ingen diplomatisk oppfølging av Mi-8-krenkelsen 23. september, søkt uten treff. Sudan: droneangrep i Al-Mazrub, Nord-Kordofan, 25. september, ni drepte ifølge RSF-alliansen Tasees alene (C3). Colombia: ACSN avsluttet den væpnede streiken i Santa Marta 25. september; myndighetene oppgir seks drepte og 72 pågrepne siste døgn (C3). Taiwanstredet: Trump–Xi-besøket endte 25. september uten gjennombrudd; lav PLA-aktivitet ifølge én sekundærkilde (C3). Søkt uten treff: Nord-Korea (siste oppskyting 20. september), Sahel (siste store JNIM-angrep 22. september), Somalia, Nigeria, Haiti, Irak, Syria, Barentshavet. Ikke rukket: Kaukasus, Balkan, Sentral-Asia.
| Hva skjer | Når og hvor | Hvem deltar | Merknad |
|---|---|---|---|
| PTI-marsj mot hovedstaden | 27. sep., Islamabad | PTI, pakistanske myndigheter | Over 43 000 personell satt inn; faller sammen med grensekamper og Pakistans rolle i Riyadh (sak 2). |
| JEF-forsvarsministermøte | 1.–2. okt., Island | JEF-landene, inkl. Norge | Ikke bekreftet i dagens søk; nordisk-britisk samordning om Østersjøen og Nord-Atlanteren. |
| Parlamentsvalg (Saeima) | 3. okt., Latvia | Latviske velgere | Valg i NATO-grensestat mot Russland; mulig mål for påvirkningsoperasjoner. |
| Teknisk trepartsmøte USA–Ukraina–Russland | Foreslått, Emiratene, ingen dato | USA, Ukraina, Russland | Første konkrete test av energipausen (sak 3). |
| Mellomvalg i USA | 3. nov., USA | Amerikanske velgere | Ifølge WSJ tidspunktet Trump knytter til nye angrep mot Iran (sak 1). |
Grunnlaget er svakest for Sørkinahavet, der alt bygger på filippinske opplysninger, og for Etiopia, der kommunikasjonsbruddet gjør at nesten all informasjon fra fronten kommer fra parter. Taiwans forsvarsdepartement, RFI og flere sider bak betalingsmur var utilgjengelige.
Hver faktapåstand er kodet med to tegn. Bokstaven vurderer kilden, tallet vurderer opplysningen, og de vurderes uavhengig av hverandre.
Eksempel fra dagens utgave: opplysningen om at Trump har avvist Irans plan (sak 1) er kodet B2. Wall Street Journal er vanligvis pålitelig, men de andre mediene gjengir avisen uten egen bekreftelse, så dette er én kilde og opplysningen kan ikke få 1.